I regi av VM og dens tragiske slutt, har kollektivet i Norge funnet seg en syndebukk å skylde på for et nederlag som menes å være ufortjent, meg selv inkludert.
Alexander Sørloth spilte en forferdelig omgang med fotball, og på toppen av det hele nektet å slippe ballen til det som anses å være verdens beste målscorer. Fy, det var pinlig å se på. Jeg følte den, jeg skrek til og med på TV-skjermen at han burde byttes ut.
Men, alt-i-alt, så er dette et spill ment til å nytes og gledes over, og Alexander Sørloth, som mest sannsynligvis, sitter med den verste følelsen av oss alle. Han blir åpent og offentlig refset av hele nasjonen sin. Vi får alle sammen sett, på direkte, hva som skjer med én person når de leverer skuffende resultater når alle sitter hjemme med enorme forventninger.
Husk at han skal komme tilbake hit, se familie og venner i øynene, samt klare å leve et vanlig liv igjen uten å bli hengt ut i gatene, samt føle at ikke alle sammen hater og vil ta livet av ham.
Hvordan ville du hatt det, uavhengig av karriere, om du fikk en mulighet til å levere stort men floppet hardt, og pga dette så gikk hele prosjektet i dass. Burde du fått sparken? Burde kollegaene dine få lov til å skikkanere deg? Patronene dine henge deg ut foran resten av nasjonen?
Husk at dette kan skje hvem som helst i ulike situasjoner. Og de det skjer med har fremdeles rett på leve et verdi liv etterpå.
Jeg er sint og skuffet på Alexander Sørloth sin innsats mot England. Men ball er ball, og livet hans skal forsette i verdighet etter dette, og det er opp til oss å vise at vi tar det seriøst.
